Bredbåndsvalg.noHent tilbud

Få tilbud på billig internett

Billig internett som faktisk er tilgjengelig på din adresse.

Start her

Step 1

Velg ønsket type
Sammenlign bredbåndFå tilbud fra utvalgte internettilbydere
Gratis og uforpliktendeDu velger selv om du vil takke ja til et tilbud

Hvordan fungerer det?

  1. 1
    Fyll ut skjemaet

    Fyll ut skjemaet med opplysningene dine.

  2. 2
    Motta tilbud

    Du blir kontaktet av partnerne våre.

  3. 3
    Velg det beste tilbudet

    Du velger tilbudet som passer best for deg.

Få tilbud på bredbånd
fiber

Enkelt og raskt

Velg riktig bredbånd for deg

Bredbandsvalg.no

  • Sammenlign tilbudMotta flere uforpliktende tilbud.
  • Enkelt skjemaFortell oss bare det viktigste om behovene dine.
  • Du velger selvGå bare videre med et tilbud hvis det passer deg.

Uten Bredbandsvalg.no

  • Kontakt selskapene selvDu må selv innhente og sammenligne hvert tilbud.
  • Mindre oversiktDu må holde styr på tilbudene dine.
  • Mer tidkrevendeDu bruker tid på oppfølging.
Få tilbud på bredbånd

Mobilt bredbånd, trådløst eller fiber?

Mobilt bredbånd hos fem leverandører, etter vår gjennomgang av prissidene, september 2026199–1 199 kr/mnd.

Etter vår egen gjennomgang av leverandørenes prissider, september 2026, kostet mobilt bredbånd fra 199 til 1 199 kroner i måneden, trådløst bredbånd til hjemmet fra 709 kroner og fiber fra 749 kroner. Det billigste er ikke alltid det rimeligste: de laveste mobilprisene gjelder 10 GB i måneden, og hos noen må du i tillegg kjøpe ruter. Mobilt bredbånd deler også kapasitet med andre i mobilnettet. Vi lover ikke et sparebeløp. Fortell oss hvor du bor og hva du bruker nettet til, så får du konkrete tilbud du kan sammenligne på pris, datamengde og bindingstid.

Slik har vi regnet
internet

Sammenlign tilbud på bredbånd

Gjennom oss får du tilbud fra flere selskaper, så du kan velge det som passer deg best.

Innhent tilbud

Vanlige spørsmål om billig internett

Svar på de vanligste spørsmålene.

Hva er egentlig forskjellen på annonsert og faktisk hastighet?

Leverandørene er pålagt å markedsføre variabel hastighet med «opptil», ikke som et garantert tall. Faktisk hastighet avhenger av teknologi, antall brukere på linja og om du måler via WiFi eller kabel. Mål alltid med kabel for å se hva linjen faktisk leverer.

Hvor mye internett trenger husstanden min?

En til to personer som surfer og streamer trenger rundt 50–100 Mbps. To til fire personer med hjemmekontor, gaming og flere enheter på nett samtidig bør se på 200–500 Mbps. Større husstander eller de med svært høyt forbruk kan ha nytte av billig internett med høy kapasitet, opp til 1 000 Mbps.

Hva skjer med det gamle abonnementet når jeg bytter?

Du er selv ansvarlig for å si opp gammelt abonnement, med mindre ny leverandør tilbyr å hjelpe. Sjekk gjenværende bindingstid først, slik at du vet om oppsigelsen utløser kostnader. Ny og gammel linje kan gjerne være aktive parallelt en kort periode for å unngå nedetid. Ha oversikt over alle kostnader før du bytter, så slipper du overraskelser.

Er det lovlig med bindingstid, og hva gjelder?

Maksimal bindingstid for forbrukere er inntil 12 måneder, og bare når tilbyderen gir en økonomisk fordel i retur, for eksempel gratis etablering eller lavere månedspris. Leter du etter billig internett, er det viktig å sammenligne totalpris for hele bindingsperioden og ikke bare månedsprisen. Tilsynsmyndighet for ekomtjenester er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som du kan kontakte ved spørsmål om dine rettigheter.

Mange betaler for mye fordi de aldri har sjekket hva linjen på adressen deres egentlig koster. Ifølge vår gjennomgang av leverandørenes prissider i september 2026 koster fiber mellom 749 og 2 299 kr i måneden og trådløst bredbånd mellom 709 og 1 149 kr. Hvilke linjer som faktisk leveres dit du bor, avhenger helt av adressen.

Fyll ut ett skjema, så kontakter flere relevante bredbåndsleverandører deg med konkrete tilbud på billig internett, inkludert hva du betaler når kampanjeprisen er over.

Fire teknologier: én riktig for deg

Nedenfor ser du en sammenligning av produkttypenes egenskaper.

Fiber

Fiberoptisk kabel rett til boligen gir stabile hastigheter opptil 1 000 Mbps, men krever at fibernett er lagt frem til adressen din.

Fordeler

  • Svært stabil forbindelse selv i rushtid
  • Symmetrisk opp- og nedlastning hos mange leverandører
  • Godt egnet for store husstander med mange enheter

Ulemper

  • Ikke tilgjengelig på alle adresser, særlig i distriktene
  • Kan kreve installasjonsarbeid ved innflytting

Koaksialkabel (HFC)

Kabelnett via koaks er utbredt i tettbygde strøk og leverer solide hastigheter, men deles med naboer i området.

Fordeler

  • God dekning i byer og forsteder
  • Rask nedlasting til streaming og gaming

Ulemper

  • Kapasiteten deles med nærliggende abonnenter
  • Opplastingshastighet lavere enn fiber

5G fast bredbånd

Fast 5G-boks i hjemmet bruker mobilnettets 5G-frekvenser og er et reelt alternativ der fiber ikke er lagt frem.

Fordeler

  • Rask å sette opp, ingen kabeltrekking
  • Fleksibel løsning for nyinnflyttede eller midlertidig bruk

Ulemper

  • Hastigheten varierer med nettbelastning og avstand til mast
  • Ikke alltid egnet for svært datakrevende bruk

DSL (kobber)

DSL bruker det eksisterende telefonnettet og er fortsatt tilgjengelig mange steder, men hastighetene er lavere enn fiber og kabel.

Fordeler

  • Bredt utbygd nett, spesielt i eldre boligområder
  • Ofte uten krav om ny infrastruktur

Ulemper

  • Hastigheten faller med avstand fra sentralen
  • Ikke egnet for husstander med høyt samtidig forbruk

Slik velger du riktig leverandør

Velg leverandør etter disse fire punktene, i denne rekkefølgen.

  1. Sjekk dekning på adressen. Nkoms dekningskart viser bredbåndsdekningen i Norge per hastighetsklasse for fast bredbånd, kablet bredbånd og fiber. Ingen leverandør kan gi deg en linje som ikke finnes der du bor, så start alltid her.

  1. Finn riktig hastighet for husstanden. En person som surfer og streamer klarer seg godt på 50–100 Mbps. En husstand med to jobber hjemmefra, gaming og flere strømmeskjermer trenger gjerne 300–500 Mbps eller mer. Kjøp det du faktisk bruker, ikke det som høres bra ut.

  1. Sammenlign totalpris, ikke kampanjepris. Månedsprisen i annonsen er sjelden den du betaler etter seks måneder. Be om ordinær pris etter kampanjeperioden og regn ut hva abonnementet koster i hele bindingsperioden.

  1. Les bindingstid og oppsigelsesvilkår. Typisk bindingstid er 0–12 måneder. Velger du binding, skal leverandøren gi deg en konkret fordel i retur, for eksempel gratis etablering eller lavere månedspris. Sjekk også om det er gebyr ved tidlig oppsigelse.

Derfor fyller du ut skjemaet her

Fyll ut ett skjema med adressen din og hva du trenger. Flere relevante bredbåndsleverandører kontakter deg direkte med tilbud på linjer som faktisk finnes der du bor. Du mottar tilbudene, sammenligner hastighet og totalpris, og velger det som passer.

Du får totalprisen svart på hvitt, inkludert pris etter kampanje og bindingstid. Tjenesten er gratis og uforpliktende.

Fyll ut skjemaet og motta konkrete tilbud på billig internett i dag.

Dette styrer prisen på internett

Kampanjepris vs. ordinær pris

Mange leverandører lokker med lav startpris de første seks til tolv månedene. Når kampanjeperioden er over, hopper månedsprisen opp til ordinær pris. Be alltid om å få oppgitt hva prisen blir etterpå, og regn på hva abonnementet faktisk koster over hele bindingsperioden.

Etableringsgebyr og ruterleie

Et tilbud med lav månedspris kan skjule et etableringsgebyr på flere hundre kroner og månedlig ruterleie oppå. Totalprisen skal inkludere alle obligatoriske gebyrer. Sjekk om ruteren er inkludert i abonnementet eller om du leier den separat.

Bindingstid og oppsigelseskostnader

Bindingstid på inntil 12 måneder er lovlig bare når leverandøren gir en reell fordel i retur. Velger du binding og sier opp før perioden er ute, kan leverandøren kreve resterende månedspris. Les vilkårene før du signerer, ikke etterpå.

Fakturagebyr og andre tilleggsgebyrer

Noen leverandører legger på fakturagebyr for papirfaktura, påminnelsesgebyr eller servicekostnader som ikke er synlige i annonsen. Disse må inngå i totalprisen du sammenligner. Spør eksplisitt om alle gebyrer før du takker ja til et tilbud.

Slik bytter du til billig internett

Når du har valgt ny leverandør, tar de fleste seg av mesteparten av jobben selv. Den nye leverandøren koordinerer vanligvis overgang og installasjon direkte med deg.

Overlappsperioden er kort: ny linje aktiveres gjerne mens gammel linje fortsatt er aktiv, slik at du unngår dagene uten internett. Oppsigelsen av det gamle abonnementet håndterer du selv, med mindre den nye leverandøren tilbyr å gjøre det for deg. Sjekk gjenværende bindingstid på nåværende avtale før du bestiller nytt abonnement, slik at du vet om du må betale oppsigelseskostnader. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er tilsynsmyndighet for ekomtjenester og passer på at leverandørene følger regelverket.

Sjekk dette før du velger

  1. Har leverandøren dekning på din adresse? Nkoms dekningskart viser hva som faktisk er tilgjengelig der du bor.
  2. Hva er månedsprisen etter kampanjen? Startprisen gjelder ofte bare en periode, så noter ordinær pris.
  3. Hvor lang er bindingstiden, og hva koster det å si opp tidlig?
  4. Er alle kostnader med i totalen? Sjekk at etableringsgebyr, ruterleie og fakturagebyr er inkludert.

Vanlige feil når du velger internett

  1. Kjøper mer hastighet enn nødvendigDet er lett å gå for den raskeste pakken fordi den virker trygg. En gjennomsnittlig husstand med to til fire personer klarer seg fint på 100–300 Mbps til hverdag. Overbetaler du for hastighet du aldri bruker, er det penger rett ut av vinduet hver eneste måned.
  2. Glemmer prisen etter kampanjenKampanjeprisen gjelder gjerne bare de første seks månedene. Mange oppdager ikke at månedsprisen har steget, og fortsetter å betale ordinær pris i årevis. Be alltid om ordinær pris og regn ut totalkostnaden for hele avtaleperioden før du sier ja.
  3. Sammenligner annonsert og ikke levert hastighetHastigheter markedsføres med «opptil» eller som et intervall, og hva du faktisk opplever, avhenger av teknologi, tidsrom og om du måler via kabel eller WiFi. Trådløs måling gir nesten alltid lavere tall enn direktetilkoblet. Test alltid med kabel for å få et rettvisende bilde.

Ord du møter i tilbudene

Mbit/s (Mbps)
Megabit per sekund er måleenheten for internetthastighet. Jo høyere tall, jo raskere kan du laste ned og strømme. 100 Mbps er nok for de fleste, mens 500 Mbps eller mer passer store husstander med mange enheter på nett samtidig.
Fiber vs. koaksialkabel
Fiber sender data som lys gjennom glassfiber og gir lav forsinkelse og stabil hastighet. Koaksialkabel bruker et eldre kabelnett som deles med naboer i nærområdet, noe som kan påvirke hastigheten i perioder med høy belastning.
Latens (ping)
Latens måler forsinkelsen fra du sender en forespørsel til du får svar, oppgitt i millisekunder. Lav latens er viktig for gaming og videomøter, mens den betyr lite for vanlig nedlasting og streaming av forhåndslagret innhold.
Mesh-nettverk
Et mesh-system bruker flere noder spredt rundt i boligen for å fordele WiFi-dekning jevnt i alle rom. Det er et alternativ til én enkelt ruter og fungerer godt i store boliger eller hus med mange vegger som svekker signalet.

Kilder

Priser og satser gjennomgått 30. juni 2026